Kvalitetsvurdering av 78-plater er en vanskelig idrett, som ikke bare er en subjektiv øvelse, men som også kan variere fra plate til plate.

De eldste akustiske platene har større og grovere riller, og var aldri ment å bli spilt på dagens elektriske platespillere. Selv om disse kan se pene ut, vil de sjelden høres spesielt gode ut med annet enn spesialstifter, eller på sveivegrammofon. En annen viktig faktor, er selve platematerialet. Skjellakkplater inneholder en god del organisk materiale, og sammensettingen kunne variere fra selskap til selskap, fra periode til periode, og ofte fra plate til plate. Så selv om en plate ser blank og fin ut, kan den høres mindre god ut – rett og slett fordi selve pressingen var av lav kvalitet. Under Den annen verdenskrig var det ressursknapphet og stor grad av gjenbruk i platematerialet, og det høres godt på en del av platene fra denne perioden. I motsatt ende har vi en god del av de senere 1950-tallsplatene, som ofte spiller veldig godt selv om de ser slitte ut.

Imidlertid vil platens innhold også ha betydning for opplevelsen av kvaliteten, siden knitring naturlig nok vil være mer fremtredende i roligere partier i et klassisk stykke eller en operette, enn det vil være i rock eller en innspilling med hardingfele, trekkspill, et storband eller et messingorkester. En viss knitring eller bakgrunnsstøy vil det likevel alltid være på en 78-plate.

Når du vurderer en 78-plate, bør du starte med å gi platen et lett og forsiktig knips fra undersiden mens du holder platen med én hånd. Om du hører en skranglende lyd, betyr det sannsynligvis at platen har sprekk eller en brist. Deretter kan du holde platen skrått mot en god lyskilde, for å vurdere selve rillene. Er platen svært slitt, eller har blitt spilt med dårlig stift, vil du raskt oppdage at toppen av rillene fremstår mer grå enn sorte – i alle fall i det øverste laget. Ved avspilling vil en slik plate skurre i diskanten, eller i de høyere partiene.

Du kan også oppleve at en platen har en lang og tett rekke med små huller langs rillene. Dette er plater som har blitt spilt på dårlig stift, og man sier gjerne at en slik plate er «spikerkjørt».

Oppdager du at platen har ett eller flere ørsmå huller, kaller vi dette en «needle-drop» eller bare «drop». Her kan det tenkes at forrige eier slapp stiften for raskt ned på platen. Slike huller kan forårsake hakk, som gjør at stiften ikke kommer seg videre, eller en såkalt «skip», som gjør at stiften hopper over noen riller.

Noen ganger kan det også forekomme fordypninger som går et stykke langs rillene. Dette er såkalte «digs», og også her kan du oppleve at stiften hopper over noen riller ved avspilling.

Slik fungerer bokstavgraderingen:

  • E = Tilnærmet uspilt. Noen få og svært små overflatemerker fra håndtering kan tåles.
  • E- = Ganske få og begrensede grå områder. En håndfull små overflateriper fra håndtering kan tåles.
  • V+ = Noen grå områder, men jevnt over blank. Flere overflateriper og bruksspor. Fremdeles et svært pent eksemplar.
  • V = Gjennomsnittseksemplar som fremdeles spiller godt, men med en del knitring. Flere grå områder og overflateriper, men for det meste blanke partier.
  • V- = Mange grå områder og ripete. Et greit brukseksemplar. Noe slitte riller etter bruk av dårlig stift. Knitring og knepp.
  • G+ = For det meste grå områder. Dypere riper. Mye knitring, knepp og sus, og spor etter bruk av dårlig stift.
  • G = Særlig matt og grå overflate. Mye knitring, knepp og sus. Mange partier med dårlige riller. Bør spilles på sveivegrammofon med stålstift.
  • F = Svært dårlig eksemplar, og den laveste graderingen. Et dokumentasjonseksemplar.

I tillegg kan det forekomme noen andre koder, som også bør anføres. Her er de vanligste:

  • Chip = En bit av platens ytterkant er knekt av, men uten at det berører rillene. Om det berører rillene, for eksempel de åtte første rillene, skrives det som Chip8.
  • Flake = En bit av platens ytterkant på den ene siden er flasset av, men uten at det berører rillene. Om det berører de åtte første rillene på for eksempel side A, skrives det som Flake8A.

Utover dette, bør du anføre andre spesielle forhold i fritekst, som for eksempel tilfeller hvor senterhullet er skadet, eller etiketten har særlige uregelmessigheter.

Kvalitetsvurdering bør utføres med lavt stifttrykk, for å avdekke mulige hakk, hopp, skjevheter og ujevnheter, og uten lydmessig filtrering av noe slag.