Kvalitetsvurdering

Hver eneste plate er rengjort og prøvespilt, og kvalitetsvurderingen er beskrevet på den enkelte plates produktside. Karakteren er gitt både på visuelt grunnlag og på prøvespilling.

Å bestemme kvaliteten på en plate er ofte en subjektiv øvelse, og det er mange aspekter å ta hensyn til. For eksempel kan en plate som ble presset av dårligere materialer mens det var materialknapphet rundt Den annen verdenskrig se pen ut, men knitre mye. Likeledes kan en nyere plate fra andre halvdel av 1950-tallet tilsynelatende se dårlig ut på overflaten, men likevel spille aldeles strålende.

Man må også tenke på at platene kan spille forskjellig, avhengig av hva slags stift man bruker, og ikke minst hvilket stifttrykk man har satt.

For å avdekke og luke ut plater med hakk og ujevnheter, prøvespilles alle platene med en Ortofon 2M 78-pickup med dertil hørende stift, og med et stifttrykk på rundt 1,8 gram.

Karakterskalaen er en tilpasset versjon av det anerkjente VJM-graderingssystemet:

  • E: Tilnærmet feilfritt eksemplar. Kun noen få hairlines.
  • E-: Svært pent eksemplar. Ubetydelige skjønnhetsfeil som ikke påvirker avspillingen.
  • V+: Pent eksemplar. Noen ganske få grå områder.
  • V: Gjennomsnittseksemplar. Flere grå områder. Spiller bra, men med noe knitring.
  • V-: Godt brukt, og kan ha små spor etter bruk av stålstift. Spiller fremdeles greit.
  • G+: Fremdeles en grei plate, men med store grå partier og flere riper. Gjennomgående knitring om den spilles på moderne platespiller.

(Skal platene utelukkende spilles på sveivegrammofon, vil man som regel ikke sjeneres av lavere kvalitet.)

Plater av lavere kvalitet enn G+ legges normalt ikke ut i butikken. I sjeldne tilfeller kan det dreie seg om uvanlige plater av lavere kvalitet, men da vil kvaliteten beskrives mer inngående på platens produktside.

Etikettene beskrives ikke, men kan vurderes ut fra bildene på platens produktside. Bildene er av platens faktiske etiketter, og er ikke ment som kun eksempler.