Født: 20. september 1865 i Skedsmo^[1]
Død: 21. januar 1948 i Oslo

Hans Henrik Sartz Backer var først og fremst kjent som kunstmaler, teatermaler, dekoratør og utstillingsarrangør, men gikk heller ikke av veien for å prøve seg som skuespiller, visedikter og sanger. Sitt første arbeide som maler utførte han ved Kristianiautstillingen i 1883. Mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1935.

Han var i mange år sterkt tilknyttet Kristianias teaterscener, og var ikke fremmed for å opptre rundt århundreskiftet. I forbindelse med Det norske studentersamfunds oppsetning av forestillingen «Den 2den Verdensudstilling» våren 1899 gjorde han stor lykke i en rolle som parodierte den svenske visesangeren «Jödde från Göljaryd» (Karl Peter Rosén), som på samme tid vant et stort publikum under sin visitt til Kristiania. Under forestillingen bidro Backer med flere viser som noen år senere skulle bli utgitt på plate, nemlig «Dersom jeg var en liden fugl», «Anders og Lise» (Han Anders i Lia)» og «Naar de fotlause dansa»:

Naar di fotlause dansa og di kjæftlause sang,
og di fingerlause spelte paa Klaver,
og di døve di hørte, saa det reint var en Gru,
og di blinde stod utafor paa Kik.
Naar di tandlause skar Tænder og di endelause sat,
og di næselause logta paa en Lort,
og di haarlause lugga i det Haar, som gik faa fort,
og di brystlause melka saa det skvat.

Da var det Morro kan du tru,
og jeg bælja som ei ku,
og de andre gutta vridde sig og lo sig mest ihæ’l,
for Forestillinga den var saa fæl.

Naar di beinlause red Bicycle saa Hjula blei som Ski,
og den st-stamme holdt et Foredrag for 10,
og den armelause tog omkring den væne Jenta si,
da var’e likesom det kom paa Gli.
Naar di pengelause kjøbte sig et Slot i Christian,
og di hudlause blei flaad som bare Fa’n,
naar di ryglause bar Sække fyldt med Grus og Stein og Sand,
og di halslause drak Brændevin som Vand.

Da var det Morro kan du tru,
og jeg bælja som ei ku,
og de andre gutta vridde sig og lo sig mest ihæ’l,
for Forestillinga den var saa fæl.

^[1] Skedsmo prestekontor, Ministerialbok nr. I 11, 1866-1876, s. 47