«Seterjentens søndag» ble innspilt i Berlin en januardag i 1936, og utgitt i Norge på Columbia-etiketten senere samme år. I studio var fiolinisten Gunnar Knudsen og pianisten Robert Riefling.
Gunnar Knudsen var født i Drammen i 1907 og hadde studert i Oslo med konsertmester Gustav Fr. Lange og senere i Berlin. Han debuterte deretter i Oslo høsten 1928 og ble snart ansatt i Filharmonisk selskaps orkester. Arbeiderbladet kunne i februar 1932 melde følgende etter en av konsertene:
«Den unge fiolinist Gunnar Knudsen imponerte ved en prisverdig flink utførelse av Paganinis veldig svære D-dur-konsert. Hans nye norske fiolin (laget av hr. Kjos) klang fortreffelig, og solisten fikk frem dobbeltgrep, flageoletter, staccatoer og alskens flotte løp rent, klart og smukt. Han spiller dog ennu for skolemessig og får ikke frem den modne glans og fyrighet som må til i et slikt virtousverk. Men sannelig var det en særdeles bemerkelsesverdig prestasjon allikevel, vidnende om meget talent.»
Senere skulle Knudsen gjøre seg bemerket gjennom sine Ole Bull-program, hvor han holdt lange foredrag om Bull og attpåtil spilte Bulls verker på en av den gamle komponists egne fioliner.
Et par år etter innspillingen av «Seterjenstens søndag» ble Gunnar Knudsen leder av Stavanger Radioensemble, eller det som ble kjent som Stavangerensemblet, og var fra samme år dirigent og musikalsk leder av Stavanger byorkester. I denne rollen var han inntil han høsten 1944 ble arrestert av tyskerne og satt på Grini. Mens han satt på Grini, fikk han etter hvert tillatelse til å organisere og lede et fangeorkester. Under Grinis berømte julekabarét samme år var det dermed Knudsen som akkompagnerte den ikke ukjente Otto Nielsen og hans Grinikvartett. Etter frigjøringen fikk Knudsen en kostbar Bergonzi-fiolin fra 1735 i gave fra takknemlige medfanger.
Etter krigen ble Knudsen leder av Kringkastingens underholdningsorkester, hvor blant annet Sigbjørn Bernhoft Osa spilte 2. fiolin. I løpet av de neste årene besøkte han flere ganger USA, hvor han holdt flere konserter. I 1959 trådte han inn i Den Norske Operas Orkester, hvor han ble værende resten av sin karriere. Knudsen døde sommeren 2003, nesten 96 år gammel.
Knudsen ble på dette opptaket akkompagnert av pianisten Robert Riefling, som var født i Oslo 17. september 1911. Riefling debuterte 11 år gammel med Oslo filharmoniske orkester, og med solokonsert som fjortenåring i Gamle Logens store sal i 1925. Han var regnet som en av Nordens fineste klaverkunstnere, og gikk bort i 1988.
Melodien de spilte inn i Berlin ble komponert av Ole Bull til stykket «Et Sæterbesøg» rundt 1849. Ikke lenge etter valgte Johan Behrens å sette Jørgen Moes dikt «På solen jeg ser» til denne melodien, og kalte resultatet nettopp «Sæterjentens søndag». Knudsen og Riefling valgte for øvrig et arrangement av Johan Svendsen til sin innspilling.