Det kan være spørsmaal om han ikke maa rangeres blandt de bedste vi har hat i romancesang, skrev Morgenposten om operasangeren Olav Sverénus (1882-1951).

Da man samlet seg til bisettelse ved Det nye krematorium i Oslo 24. mai 1951, tok man også farvel med en stor tenor, som selv hadde bidratt med sin stemme i utallige bisettelser gjennom et langt liv.

6. april 1882 ble Karoline Jensine Jensdatter mor, og fanejunker Herman Gudmundsen Dahl kunne innlemme nok en sønn til den tallrike barneflokken i Munkedamsveien i Kristiania. Barnet ble døpt i Garnisonsmenigheten 29. mai, og fikk navnet Olaf Sverre. Den store familien flyttet deretter til Hansteens Gade og så til Reichweins Gade. Imidlertid døde faren allerede i 1892.

Sangen skulle bli Kristiania-guttens retning i livet, og våren 1908 påbegynte han sine sangstudier i Berlin – finansiert gjennom årlige stipender fra A. C. Houens legat for kunstnere og vitenskapsmenn.

Han kom deretter hjem igjen til sitt fødeland, og giftet seg sommeren 1911 med pianistinnen Magda Charlotte Louise Lund, som i en årrekke akkompagnerte sin mann på klavér og senere ble ansatt ved Rieflings klavérinstitutt.

Vil engang gjøre Norge ære

Olav var en stigende stjerne i kulturlivet, og høstet mange lovord for sitt talent – både i inn- og utland. Morgenposten var blant de som lot seg overbevise: «Hr. Sverre Dahl har et smukt, virkelig sympatisk organ, som villig bøier sig efter musikalske stemninger; det kan være spørsmaal om han ikke maa rangeres blandt de bedste vi har hat i romancesang».

Teatersjef Bjørn Bjørnson, dikterhøvdingens sønn, hørte sangeren under en opptreden i Berlin, og skrev følgende om sin opplevelse: «Jeg tør trygt si, at hans sjeldne røst er overordentlig smuk. Han overgaar alt, hvad vi har av sangeremner i Norge. Hr. Sverrénus sang forleden her i Berlin. Røstens vælde og skjønhet gjorde et meget sterkt indtryk. Hans prægtige ydre, hans røst og sceniske temperament vil engang gjøre Norge ære».

Foruten turneer og kirkekonserter, var han en ofte brukt solist ved sangerstevner og under bisettelser, og mange var de som opplevde hans tolkninger av sanger som «Den store hvite flokk» og «Kjærlighet fra Gud». Flere av disse sangene spilte han også inn for plateselskapet Pathé i tiden før Den første verdenskrig.

Fra Dahl til Sverénus

29. april 1916 fikk han Kirkedepartementets tillatelse til å endre navn til Olav Sverénus, og den påfølgende sommer var han å se på filmlerretet, der han i rollen som detektiv Saksen løp rundt på Bygdøy og i Nordmarka i stumfilmen «En Vinternat», som senere dessverre har gått tapt.

Men det var altså sangen som sto hans hjerte nærmest, og fra 1930 gjorde han i en årrekke tjeneste som dirigent for Moss sangforening. Etter sin egen sangerkarriere var han en skattet pedagog, som blant annet hadde den populære Øystein Frantzen under sine vinger.

Olav Sverénus gikk ut av tiden på Bærum sykehus 19. mai 1951, 69 år gammel.

Klikk på bildet for å lytte til Olav Sverénus’ innspilling av «Kjærlighet fra Gud» fra rundt 1914.