Piratkopiering av musikk er ikke noe nytt. Det har forekommet helt siden vi først begynte med lydfestinger. Det fikk den norske barytonen Øivind Aasekjær fra Halden erfare for ett hundre år siden.

Et av de viktigste plateselskapene i Norges tidligste grammofonhistorie, var britiske The Gramophone Company. De første norske innspillingene for 78-plater ble gjort for dette selskapet, deriblant av barytonen Øivind Aasekjær. 12. juli 1915 gjorde han, akkompagnert av piano, opptaket til Bjørnstjerne Bjørnsons gamle dikt «For de saarede» i Kristiania, og platen ble utgitt på etiketten Concert Record Gramophone.

Matrisene ble tysk krigsbytte

The Gramophone Company, hvor amerikanske Victor Talking Machine Company etter hvert fikk en stor eierandel, hadde også søsterselskaper andre steder i verden. I Tyskland het selskapet Deutsche Grammophon Aktien-Gesellschaft, og her ble det presset plater på lisens for det britiske moderselskapet. De hadde med dette tilgang til de såkalte matrisene, som benyttes til å presse nye plater. Ved utbruddet av Den første verdenskrig tok imidlertid tyskerne disse matrisene som krigsbytte, og eventyret var i gang.

Matrisene overførte tyskerne til det nystartede Polyphonwerke Aktien-Gesellschaft, og forsøkte deretter gjennom etiketten Polyphone å distribuere sine plater utenlands for å konkurrere på det internasjonale markedet etter krigen. Det gikk sånn passe, men etter hvert fikk de kontakt med amerikaneren Max Hesslein, som hadde startet sitt eget lille plateselskap i New York i 1921: Opera Disc Company.

Gjennom dette selskapet fikk tyske Polyphone presset gamle Gramophone- og Victor-innspillinger i stor stil i nesten to år, inntil amerikanske Victor satte foten resolutt ned og kastet advokater etter Hesslein. Enden på visen ble at Opera Disc Company måtte innstille driften og levere alt materiale til plateselskapet Victor.

Hyllest til Røde Kors-søstrene

På disse to årene ble altså en rekke populære innspillinger innen opera og klassisk musikk presset og solgt innen hva man trygt kan kalle en opphavsrettslig gråsone. Norske utøvere ble også berørt, og noen få plater er påtruffet i samlermiljøet, blant annet Øivind Aasekjærs tolking av Bjørnsons «For de saarede», med Harry Randalls «Min Sjæl o Herre» på baksiden.

Bjørnsons dikt fra 1871 var en hyllest til Røde Kors-søstrene som tok seg av de sårede soldatene i den tysk-franske krigen, som herjet på den tiden. Diktet ble tonesatt av sangeren, dirigenten og komponisten Thorvald Lammers. Aasekjær sang inn alle versene så nær som ett, for å få plass på den tilmålte tiden en datidens 78-plate kunne romme.

En syngende urmaker

Øyvind Bjarne Aasekjær ble født 9. juni 1882 i Fredrikshald, byen vi i dag kjenner som Halden, som sønn av musikksersjant Jens Andreassen Aasekjær og hans hustru Laura. Han ble født inn i en musikalsk familie, der faren Jens hadde vært en høyt ansett musikksersjant ved 1. divisjons korps helt siden 1871. Øyvinds brødre Haakon og Ivar ble også musikere.

Øyvind gikk først i urmakerlære, men fant raskt ut at også han ville følge en musikalsk løpebane. Den unge urmakersvennen prøvesang for operasanger Wilhelm Kloed på nyåret 1909, og som straks erklærte seg villig til å yte ham gratis undervisning. Kloed hadde for øvrig nettopp hatt haldenseren Carl Struve som sin elev. Dermed flyttet Øyvind fra Fredrikshald og til sin tante Otilie Eleonore Slangh i Reichweins gate i Kristiania, dagens Oslo, for å bli skolert i den vokale kunst.

Debuten på misjonshuset

12. november 1911 debuterte Aasekjær med en opera-arie og noen romanser akkompagnert av kapellmester H. Schjennum i Calmeyergatens misjonshus. Den påfølgende våren, 26. mars 1912, ga han sin første selvstendige konsert hos Brødrene Hals, hvor han fremførte sanger av Sigurd Lie, Hj. Borgstrøm, Cath. Elling, Eyvind Alnæs, Schubert, Schumann, Loewe, Gade, P. Heise og Lange-Müller.

Aasekjær var en tid solist i Haandverkersangforeningen under dirigent Eyvind Alnæs, og senere solist i Kristiania typografkor og Kristiania bestillingsmænds sangforening. 2. oktober 1921 holdt Øyvind Aasekjær konsert i Calmeyergatens misjonshus hvor han debuterte ti år tidligere, og dette skulle også bli en av hans siste offentlige opptredener.

Ikke bange for døden

Fikk Aasekjær noensinne oppleve at en av hans innspillinger ble gjenstand for tyskamerikansk piratkopiering? Neppe.

En venn fra Risør besøkte ham de siste dagene av hans liv.  Aasekjær var sengeliggende og så elendig ut. Vennen så hvordan døden mer og mer grep fatt i ham, og det var liten tvil om hvilken vei det bar: «Jeg vet jeg skal dø, men jeg er ikke bange for døden, jeg tror jeg har glædet endel mennesker med min sang av og til, og jeg er glad for det,» skal Aasekjær ha sagt.

23. oktober 1921 døde han på sykehuset, kun 39 år gammel.

De pragtfuldeste toner

Han etterlot seg forloveden Lillemor Lindeland, sine foreldre og søsken, og en stor venneskare. Flere skrev også gode ord om ham i avisene etter hans død:

«Med dybt vemod har de talrike venner av Øivind Aasekjær mottat meddelelsen om hans tidlige bortgang. Der er likesom saa vanskelig at fatte, at denne straalende, livsglade sanger har sunget sin siste sang. Han var en egte kunstner. Hvad han følte, i sorg og i glæde, det sang han ut av fuldt bryst. Og den som hørte ham, hvad enten det var i kirke eller i koncertsal, følte sig altid beriket. Han hadde et væld at ta av. Time efter time kunde han, naar han var oplagt, – og det var han næsten bestandig – slynge ut de pragtfuldeste toner. Og træthet var der aldrig tale om. Slik kunde han gi og gi uten at tænke paa sig selv, om han bare hadde en eneste tilhører. Aldrig sa han nei, naar han blev bedt om at synge. Altid var han villig. Han kunde vist ikke si nei til nogen, snild og god som han var.»

«Og nu er han ikke mere. Vi skal aldrig mere faa høre hans vakre stemme, aldrig mere bli smittet av hans straalende humør! en alle de som kjendte ham vil bevare mindet, om et prægtig menneske, en kjær ven, en fremragende kunstner.»

Klikk på bildet for å høre Øivind Aasekjær synge «For de saarede» i innspillingen fra 12. juli 1915.