Norges morsomste mann

«Føres av alle velassorterte musikkforretninger» het det i avisannonsene da Frithjof Køhlers nye grammofonplate «Har De hørt sånt tøis» ble sluppet på markedet for His Master’s Voice-etiketten i slutten av november 1930. I løpet av sin karriere ble Køhler ofte omtalt som «latterkongen», «Norges største humorist» og «Norges morsomste mann».

Frithjof Køhler fikk sitt gjennombrudd ved Stavanger Teater fra 1920 og i årene fremover, og gjorde seg spesielt bemerket innen farser og lystspill, inntil han søkte lykken i hovedstaden på slutten av 1920-tallet og i hovedsak befattet seg med kabaret og revy. Her boltret han seg i publikumsuksesser sammen med blant andre Lalla Carlsen, Jens Book-Jenssen og Per Kvist. Etter en tid på Chat Noir, var han innom både Casino og Figaro, før han også var å se på Hjorten i Trondheim. Deretter var han tilknyttet Komedieteatret i Bergen.

Køhler gjorde stor lykke med såkalte «blødme-foredrag». Noen av disse komiske foredragene, eller sketsjene, ble spilt inn på grammofonplate. Som for eksempel «Dyrisk foredrag» og «Kjøreprøven», som begge ble utgitt våren 1933. Innspillingen jeg her har funnet, er noe han spilte inn som sitt svært populære alter ego, grønnsaksdikteren Jeremias Vold Pedersen, i 1930.

Skuespillerkollega Halfdan Fyhn skrev i 1938 at «ved siden av Einar Rose tror jeg Frithjof Köhler er det morsomste menneske jeg kjenner». Han kunne fortelle mange anekdoter om samarbeidet med den impulsive gjøgleren: «Mens vi var i Bergen, led Køhler en aften av ulykkelig kjærlighet. Hvad synes du jeg skal gjøre, sa han til mig. Ja, sa jeg – spottefugl som jeg dengang vitterlig var – i dette tunge tilfelle synes jeg ikke du kan gjøre stort annet enn å kaste dig ut av vinduet. Du har rett, sa Køhler. Og han betenkte sig ikke lenge. 20 sekunder efter var Bjarne Amdahl og jeg i ferd med å trekke vennen Køhler op efter bena. 90 % av mannen befant sig i fri luft utenfor et av vinduene i øverste etasje i Eldorados seks etasjes gård i Bergen!»

«Han er en usedvanlig snurrig herre som har lett for å få op latterdøren på folk», skrev Asker og Bærums Budstikke i forkant av en revyforestilling i november 1939.

Men tidlig i 1941 ble Køhler arrestert av tyskerne og 29. april ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Didrik Arup Seip skrev etter krigen boken «Hjemme og i fiendeland: 1940-45» og under kapittelet «Liv og død i Sachsenhausen våren 1942» omtalte han sin medfange. Et av minnene knyttet seg til 17. mai da de norske fangene gjerne ville samle seg for å feire dagen, men forholdene satte naturlig nok sine begrensninger for planene. Imidlertid fikk de anledning til å samle seg i en polsk brakke hvor polakkene skulle synge, hvorpå nordmennene skulle underholde på norsk tilbake. Arnulf Øverland leste opp et dikt han kalte «Deilig er den himmel blå», Einar Gerhardsen og Seip ledet an i allsang, og til slutt leste Frithjof Køhler fra «Peer Gynt».

Tiden i fangenskap ble kort. Nordisk Tidende kunne 17. desember 1942 trykke denne notisen: «Skuespiller Frithjof Køhler som arrestertes våren 1941 og sendtes til Tyskland, er død i tysk konsentrasjonsleir den 9. november. Køhler ble arrestert fordi han hadde uttalt seg for fritt om tyskerne. Han efterlater sig en sønn».

Rett etter frigjøringen fant man denne annonsen på trykk i en utgave av Aftenposten: «Er det noen som har sittet sammen med skuespiller Frithjof Køhler, død i Oranienburg 9. novbr. 1942, så vær så snill og skriv til hans søster, fru Johanna Christoffersen, Schweigaardsvei 22, Bergen».

Tyskerne hadde altså satt en brå stopp for en lysende karriere, og etter krigen var Køhler fullstendig glemt. Men fremdeles kan man være heldig å finne en av hans grammofoninnspillinger på steinkake med 78 omdreininger per minutt, og som mot alle odds har overlevd tidens tann. Som denne, hvor man på den ene platesiden kunne høre første del av monologen «Har De hørt sånt tøis».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *