En fanfare på vent

«Jeg er ikke så sikker på det», svarte Olympiafanfarens egen komponist Johannes Hanssen på Rolf Kirkvaags spørsmål om han mente at den rette melodi var valgt som fanfare for De VI. olympiske vinterleker i Oslo i 1952.

Oslo hadde under Den internasjonale olympiske komités kongress i Stockholm i 1947 blitt tildelt 1952-lekene, i sterk konkurranse med italienske Cortina a’Ampezzo og amerikanske Lake Placid. Dermed var det klart at en fanfare måtte på plass. Komponisten og militærmusikeren Johannes Hanssen (1874-1967), som et halvt århundre tidligere hadde komponert den svært kjente «Valdres-marsj» var et naturlig valg for oppgaven, for han hadde nemlig skrevet ferdig fanfaren flere år i forveien!

Allerede i 1939 hadde nemlig musikkløytnant Hanssen blitt anmodet av NRKs musikksjef Hugo Kramm og programsjef Thorstein Diesen om å komponere en fanfare for neste års VM på ski. Av Kramm fikk han en rekke russiske fanfarer til inspirasjon, og selv begynte han å lete blant tradisjonelle norske melodier for å se om noe kunne brukes. Først vurderte han melodien til «Rotnheims-Knut», men ble ikke særlig fornøyd med resultatet. Deretter gjorde han et forsøk med «St. Thomas-klukkelåten», men den avskrev han som «litt for søtaktig og litt for pen». Videre i letingen traff han på «Han Mass og han Lasse», som etter Hanssens mening var en eneste lang fanfare på tolv takter. Imidlertid støtte han på visse problemer med de to taktene som utgjør selve dialogen i melodien, så han valgte derfor å benytte ti takter. VM-fanfaren ble deretter benyttet ved et par anledninger i 1939 og tidlig i 1940, før krigen kom og avlyste hele mesterskapet.

Krigen gikk og freden kom, og etter hvert ble det tid for å se om man kunne få i stand en fanfare til de olympiske vinterlekene i Oslo. Om Johannes Hanssen kunne tenke seg å bruke VM-fanfaren fra før krigen? Hanssen var velvilligheten selv, men ønsket å gjøre visse endringer. I siste øyeblikk fikk han også med de to siste taktene, slik at den endelige Olympiafanfaren ble bestående av tolv takter.

I radiointervjuet med Rolf Kirkvaag, som ble sendt nyttårsaften 1952 og hvor Olympiafanfaren ble presentert for første gang i sin endelige form, lot programleder Diesen også den første versjonen av fanfaren bli spilt, siden NRK satt på et opptak av denne. Imidlertid hadde den norske olympiakomiteen valgt å benytte Hanssens nye versjon for å representere Oslo-OL. Komponisten Hanssen ble deretter spurt om han mente komiteen hadde gjort et riktig valg mellom de to versjonene, hvorpå han nølende svarte: «Jeg er ikke så sikker på det … jeg er ikke helt sikker på det».

78-platen med den ferske Olympiafanfaren ble deretter utgitt på Musica-etiketten av Norges olympiske komité, Norsk Rikskringkasting og A/S Nera, og salget gikk til inntekt for den norske deltakelsen i de olympiske lekene. På samme plateside ga organisasjonskomiteens leder Olaf Ditlev-Simonsen jr. og komiteens generalsekretær Rolf Petersen til beste sin olympiahilsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *